Verdensmester i mestring?

En gammelt ord er tørket støv av, og har fått ny betydning. Slitesterk! ”Det enkle er det mest slitesterke”

Driver du egen taxi virksomhet (les: kjører barna hit og dit) Trener mange nok ganger i uken slik at du holder deg i form, spiser fornuftig så du holder vekta, leverer mer enn bra på jobb for å få anerkjennelse, jobber lenge for at det skal gi inntrykk av at du jobber ”hele tiden”, er du en bra medarbeider, tar vare på medarbeiderne dine, ser bra ut, tjener nok penger, reiser du til de rette stedene i verden, pleier gode venner, er en bra kone, en bra kompis, bra foreldre – kjenner du deg igjen? Kjenner du noen som kjenner seg igjen hvis de er ærlige?

Vi møter mange flotte, dyktige og reflekterte mennesker i jobben vår, og mange av dem er ledere. Felles for de aller fleste av dem er at de løper i hamsterhjulet, fortere og fortere for å mestre alle arenaer. Prisen er dog høy å betale. Dagene går for fort, og det er lett å miste seg selv på veien. De aller fleste vi møter har tenkt tanken mer enn en gang – Hvor ble det av meg, jeg har blitt en jeg ikke har lyst til å være, jeg har lyst til å bremse, finne balanse, glede meg over hverdagen. Tanken og følelsen om å endre kurs er en ting, noe helt annet er å faktisk gjøre det.

Det er ikke lett å bryte med de mønstrene vi har hatt i flere år. Forestillingen i hodet som har blitt en sannhet, adferden som er programmert i kroppen og går på autopilot, frykten for å gjøre noe annet og miste renommé eller egen kontroll kan gjøre det enklere å la ting være som de er.

Noen ganger tror jeg vi unngår å gjøre endringer i livet vårt, fordi det er lett å tenke at vi må gjøre syvmils steg. Det er ikke sant! De små stegene fører deg også dit du skal.

En leder sa til meg for en stund siden, ”Jeg har levert og levert, og sjelden stoppet opp og brukt tid på meg. Nå er jeg sliten, og jeg trenger å ta vare på meg selv for å fortsatt være en god leder.” En annen opplevde å ha mistet oversikt og grepet på å være en god leder. Du trenger ikke være leder og lede andre for å bli sliten eller mistet oversikt og grepet på ting. Vi er alle ledere i vårt eget liv.

”Det enkle er det mest slitesterke” – sagt av Oddgeir Bruaset, mannen som i 43 år har jobbet i NRK og som er mannen bak ”der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Jeg er ingen stor TV-kikker, men en av de få gode TV-øyeblikkene er når jeg kan se menneskene klore seg fast, skape seg et liv et sted oppe i ei fjellhylle, og være takknemlig over hverdagen de har skapt. Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på hva som gjør at det fasinerer meg – før de siste dagene.

Det ser ut til at det nettopp er de enkle og tilsynelatende banale tingene som gjør underverker. Back to basic. Det å stoppe opp å ta seg tid til å se våren komme, bruke 3 minutter på å drømme seg bort, være takknemlig for de små og selvfølgelige tingene, være ekstra glad i de rundt seg, eller raus med seg selv, å kunne le av seg selv og sende et ekstra smil til menneskene på vår vei, og ikke ta ting så himla høytidelig.

Jeg kjenner 2 flotte ledere – den ene øver seg på å være den lette, ledige og flotte mannen han er, i stedet for å tenke at alt skal være perfekt. Den andre står barfotet i gresset og kjenner at hun har kontakt med jorden i stedet for å løpe i hamsterhjulet. Banalt? Neida – det funker helt fint! Å være seg selv, og å gå barbent i gresset – det er det mest slitesterke som finnes!