Jeg hadde egentlig litt dårlig tid denne formiddagen, på vei til kontoret for å møte en kunde. Jeg hadde nettopp betalt for litt frukt og nøtter, og var i ferd med å sette trillevognen tilbake og ta med meg tieren. Da fikk jeg øyekontakt med en eldre mann som var på vei for å hente en trillevogn. Jeg vet ikke helt hva det var, men i et tiendels sekund – der i all hast, ventet jeg på denne eldre karen med det milde og avventende blikket. Han måtte rote i litt i lommene og brukte litt tid på å finne sin tier – jeg ventet rolig – vi byttet, og så sa han: ”takk for at du ventet på meg” Jeg svarte: ”det var bare hyggelig – det skulle bare mangle” Vi smilte til hverandre. I det jeg hadde gått noen meter hørte jeg en stemme rope etter meg: ”Takk for omtenksomheten din” Jeg snudde meg og smilte til han. På vei til kontoret tenkte jeg at han hadde både gitt meg påfyll, men også noe å tenke på.
Det første som slo meg var at det er ikke første gang jeg møter overraskende respons over en bitteliten gest, og jeg vet at andre opplever det samme.
Hva i all verden er det som skjer med oss om dagen?! Har vi mistet all folkeskikk, har vi sluttet å se utenfor oss selv, er det en del av samfunnet i dag å ikke bry seg – har vi rett og slett sluttet å oppføre oss som folk?
I jobb møter vi mennesker på vår vei som forteller om ulike historier som bekrefter noe av dette. Den store festen på jobben hvor ingen takker i etterkant – Lederen eller kollegaen som blir snakket stygt til eller bare får kjeft – Frukten som ikke er bra nok, kantinematen det er noe galt med, ikke nok drikke på firmafesten, bonusutbetalingen som tas som en selvfølge, snakking bak ryggen og misnøye med smått og stort. Eller en helt vanlig hverdag hvor folk baner seg vei, i trafikken, i butikken. Folk som ikke hilser, ikke takker, og er uhøflige. Hva har fått oss til å bli sånn?
Det tar så liten tid, og så lite energi å være høflig og litt ekstra hyggelig i møte med andre. Det tar kun et ekstra sekund å løfte blikket å se rundt seg, og by på det gode i seg selv. Det kan være et lite smil, tilbud om å hjelpe, det å se noen eller høre på noen.
Kompanjongen min og jeg jobber mye med ledertrening og teambuilding. Vi har god formell bakgrunn, lang fartstid og mange flotte verktøy. Det ”verktøyet” vi bruker mest er ”å oppføre seg som folk” Hvorfor gjøre det vanskelig, når det kan være så lett! De beste lederteamene/avdelingene er de som evner å se ut over seg selv, og som bryr seg om å gjøre en forskjell ved å oppføre seg som folk og spille på lag. De behandler andre med respekt og tillit, tør å være seg selv og er opptatt av å bidra til å skape det beste teamet. Menneskene i de gode teamene hilser på hverandre, ser og hjelper hverandre, de sier takk, og husker hvordan normal folkeskikk utøves. Det er ikke noe hokus pokus.
Vi trenger å våkne opp på alle arenaer! Enten vi er på jobb, i trafikken, med venner eller familie, eller i andre hverdagssituasjoner, så trenger vi å trene oss på å oppføre oss som folk!
Det er et ordtak som heter ”det kommer ingenting inn i en lukket hånd” Noen må ta initiativ til å strekke ut en hånd. Noen ganger får vi noe tilbake og andre ganger ikke. Opplevelsen av det å ta seg tid til å strekke ut hånden til andre er i seg selv givende.
Den bittelille gesten det var å vente i 1 minutt ekstra for å bytte tier mot handlekurv, var verd tiden. Jeg kan ennå kjenne den gode følelsen når han ropte etter meg ”Takk for omtenksomheten din” og for smilet jeg hadde om munnen resten av dagen.
Hvem skal få din oppmerksomhet denne uken?
Ha en givende uke!
–
Innlegget var først publisert på rightonconsulting.no
Jeg er så enig. Det er ikke få ganger en får «døra i trynet» og husker det desverre bdre enn de gangene noen erallminnelig hyggelige med oss. Frem for folkeskikk!!
Ja ikke sant! Det skal så lite til, og det gjør godt både for avsender og mottaker. Frem med folkeskikk!
Som min tidligere mentor, Frank Beck sa, hodet (han sa hue) sitt fast i halsen og den på skuldra, du må altså ta det med deg, så hvorfor ikke bruke det.
hkl
Herlig kommentar og helt enig:-)
….. eller som Torleif Lundkvist sier: Lag en god uke:-) Og det du skriver om gjør jo akkurat det!
Ja Torleif L er en klok mann. Vi får lage mange gode uker fremover!:)
Når jeg kommer til en parkeringsplass med fri parkering ,men som krever P.lapp tar jeg alltid med en til noen som kommer etter meg .Varianten er å gi bort min lapp og trykke frem en ny til meg .Reaksjonene er forbausende :De takker og smiler til meg .vennlighet og omtanke er kanskje i ferd med å bli mangelvare ? Skyll ikke på tid , 30sekunder ekstra har du Om ikke, bør du tenke på hvordan du bruker tiden din ?.
For en hyggelig gest 🙂 En jeg kjenner sa til meg en gang: Du kan ikke skylde på tiden, men på hvordan du prioriterer tiden din. Det hadde han nok helt rett i.
Er så enig, så enig… Det skal så lite til for at andre flere at de betyr noe… Kan fortelle at jeg måtte på et toalett på Dokka for noen dager siden, og det kostet kr. 10,- for å benytte dette… Damen som stod før meg i køen… Hadde kun en 5 kroning…. Jeg sa da at dersom jeg fikk gå før henne, ville jeg holde døren oppe for henne når jeg var ferdig… Damen var kjempeglad, men insisterte at jeg måtte ta imot hennes 5-kroning…. Dette syntes jeg ble for dumt, bare for at jeg ville hjelpe. Men, vi kom oss på toalettet begge to.
Det kaller jeg win-win 🙂
Veldig bra. Er så enig !!
Godt skrevet – og virkelig noe å jobbe med….
Vi var en gjeng ute og spiste på fredag, praten gikk løst – og vi snakket om en hygglig ting som regjeringen hadde gjort og som førte til mindre innbetalinger for flere av oss… nye regler fra 01.01 – men ingen av oss har lest om dette i media…
Vi ble da enige om at media har en så negativ påvirkning på samfunnet vårt – tenk om det kunne forsøke å vinkle ting positivt og skrive også om de positive tingene… det ville også hjelpe.
Bare som en liten apropo til teksten over 🙂
Ha en super søndag alle sammen…
Fin solskinnshistorie! Så er det bare å få med deg resten av Norges befolkning, noe som jeg tror dessverre blir vanskeligere.
Etter å ha vært borte fra Norge i lengre tid (15 år, kom tilbake i 2012), så må jeg bare si at denne folkeskikken som du prater om, har det blitt mindre av etter at jeg kom tilbake. Folk er redde for å møte øynene dine, de haster avsted uten å se seg om, uten å bry seg… Det virker som at det norske folk har blitt mer opptatt av materialistiske goder, ha en bil, hytte og båt, alt så de kan haste ut til hytta på fredags formiddagen. Ingen gidder å sjekke bak seg om det er noen som kommer etter dem ut døren. Her om dagen kommenterte min kone om dette, der fortalte hun at det var en eldre dame som sto ved utgangsdøra og ventet på skyssen sin. Alle nordmennene hastet forbi uten å bry seg, mens alle innvandrerne stoppet og holdt døren for henne i tilfelle hun også var på vei ut.
Uansett, som du, hadde jeg også sett at folkeskikken hadde kommet tilbake.
føler vi i Norge har en mye lengre vei og gå i forhold til mange av våre naboer,vært mye ut og reist i Europa og det er da man ser forskjellene. Folk smiler er høflig hilser og gjør alt for at du skal få et godt inntrykk. Jeg jobber mye med barn og gjør alt for at de skal lære seg alt om gode holdninger,være imøtekommende,ha respekt for omgivelsene og alltid ha et smil på lager.
Godt innlegg som jeg håper mange leser for dette er viktig i alle samfunnslag.
Takk for hyggelig tilbakemelding:-) Stå på videre med å jobbe for gode holdninger. God påske.