Kan virkelig vår egen personlig bagasje fra oppvekst, sterke eller vanskelige opplevelser på vei i livet stoppe oss fra å være virkelig gode ledere? Og hvis det er tilfellet – evner vi å se det selv, og å jobbe med det? Og kan det være slik at den ”vanskelige” bagasjen kan brukes som en styrke i oppgaven med å lede både seg selv og andre?
Å skulle lede andre er ingen enkel oppgave. Det ligger ikke lenger kun en forventning om å levere på det operative. I dag skal en leder være sterk på relasjon, og bruke hjertet like godt som hodet i sitt lederskap.
Rollen som leder er mer omfangsrik en noen gang. Forventningene er skyhøye, og fallhøyden er stor. Noen er sterke på å være i ulike roller, men mange synes det er vanskelig å definere egne roller, og overgangene mellom dem. Når er jeg leder? Noen vil svare hele tiden, mens andre sier de er ledere når de for eksempel har et avdelingsmøte.
Sannheten er jo at vi ikke er bare det ene eller det andre, men rommer så mye. Vi lar ikke den ”private meg” ligge igjen hjemme når vi drar på jobb. Vi er mennesker av kjøtt og blod, med erfaringer og hendelser, med hode og hjerte. Av og på knappen fungerer i de aller fleste tilfeller svært dårlig, og ”nissen blir med på lasset”
Noen ledere vi har møtt stoppes av egne hindringer i sin leder hverdag. Ofte kan det være gjentagende hendelser som oppstår, og som gjør at han eller hun opplever at lederhverdagen blir vanskelig og uten mestring. Mange ledere legger årsaken utenfor seg selv. ”Jeg har sagt det hundrevis av ganger, men de hører ikke.” ”De følger ikke rutinene.” ”De tar ikke ansvar.” ”Når jeg er borte, danser musene på bordet.” Det finnes mange varianter.
«Du vil ikke lykkes hvis ikke andre vil bli ledet av deg»
Som leder er du ansvarlig for å gjøre folka dine gode og få de til å spille på lag. Dersom du er misfornøyd med teamet ditt, trenger du å ta et blikk på deg selv og hvordan du utøver ditt lederskap. Det høres brutalt ut – teamet ditt er et speilbilde av ditt eget lederskap. Fungerer det ikke, bør du sannsynligvis se på dine egne hindringer, holdninger og adferd som leder. Ofte er det små justeringer som skal til – men først må du våge å se deg selv, anerkjenne og gjøre noe med det.
Det er spesielt 2 ting som er gjengangere hos ledere;
Rollebevissthet/identitet som leder
Veldig mange ledere vi møter forteller at de ikke har et bevisst forhold til rollen som leder. Den operative hverdagen sluker det meste av tiden. De har kanskje aldri tatt seg tid til å tenke over ”Hvem skal jeg være som leder?” ”Hva vil jeg at folka skal si om meg?” ”Hvilke holdninger skal jeg ha?” ”Hvordan skal jeg leve som jeg lærer for å være en inspirator?”
Uten tydelig rollebevissthet, kan lederen oppfattes som utydelig og uten lidenskap for folka og jobben sin. Kommunikasjonen kan bli tvetydlig, og uforutsigbar, og det blir vanskelig å bygge gode holdninger og kultur når ingen viser vei. Vi ser en klar sammenheng mellom tydelige og rollebevisste ledere og gode, samspilte team som leverer både på resultat og kultur.
«Du blir ikke bedre enn du gjør menneskene rundt deg»
Konfliktskyhet/det går over
Det mest utbredte hinderet vi møter blant ledere er konfliktskyhet, og håpet om at ting som ikke fungerer bare går over. Det gjør det ikke! Dårlige holdninger og konflikter utvikler seg dersom det gis grobunn for det. Å late som om problemene ikke er der, gjør at folka tror at lederen ikke bryr seg, det kan kjennes som et utrygt sted å være, og at ingen egentlig er ansvarlig eller leder. Dette skaper ofte manglende gjensidig tillit, noe som kan ta skikkelig drepen på et team.
Hva gjør at enkelte ledere har liten rollebevissthet eller er konfliktsky?
Vi preges av barndom og oppvekst, og hva livet ellers har gitt oss på vår vei. Ulike situasjon kan treffe oss i magen og skape reaksjon hos oss. Å forstå egen reaksjon og adferd gjør deg bedre kjent med deg selv som leder.
For å lede deg selv trenger du å vite hva som trigger deg dårlig og hvordan du reagerer. Selvledelse handler om å gå ut av gamle uhensiktsmessige mønstre, reagere og gjøre ting på en mer hensiktsmessig måte som styrker lederskapet ditt og relasjonen til medarbeiderne dine.
De lederne vi har møtt som gleder seg til å gå på jobb, skaper gode resultater sammen med teamet sitt og tør å ta en konflikt. De har høy bevissthet på livets bagasje og på hva som styrker og hindrer dem i å være den beste lederutgaven av seg selv. En leder som har blitt mobbet som barn kan være god på å inkludere alle og la medarbeidere føle seg verdsatt. En leder som vokste opp i trange kår kan være konkurranseorientert og driftig. En leder som har mistet noen som barn, kan være ekstra sterk i motgang, fordi de er en overlever. En leder som har vokst opp i et trygt hjem, kan være en trygg leder i alle farvann. Vi har hørt mange sterke historier – og felles for dem alle er at de tar ansvar for egen historie og hindringer og ser på dem som en mulighet og styrke.
En god leder er en som leder seg selv, og deretter motiverer folka sine til å gjøre det samme. Da skapes gode resultater, arbeidsglede og engasjerte team.
«It´s never to late to be what you might have been.»
–
Blogginnlegget var først publisert på www.rightonconsulting.no