I år ønsket jeg meg det langsomme livet, der hvor jeg ikke må prestere eller levere, der hvor tiden står nesten stille, hvor tankene overdøves av bølgene og fuglekvitteret, og hvor ”gamledager” innhenter meg.
Som de fleste andre med hytte ved sjøen, er det nesten alltid stinn brakke hos oss om sommeren. Hytta full med familie og venner. Som regel helt uten oversikt over hvem som kommer når, men det er jo noe som heter at der det er hjerterom, er det husrom – så vi klarer alltid å ordne en seng. Når det kniper får vi låne gjestealkoven til svigermor og svigerfar. Frokost og middag er alltid samlingspunkt, og min bedre halvdel har alltid oversikt over hvor mange egg som skal kokes, er verdens beste grillmester, og jeg er helt rå på poteter og salat. Jeg tror vi sånn sett er den perfekte hytteduoen.
Hver dag har sine faste innslag, som for eksempel matbutikken, for å sikre at ingen sulter. Vi er kjent for at det er rikelig med mat og drikke – det skulle tatt seg ut at noen ikke fikk det de skulle ha.
Jeg elsker dagene hvor hytta er fylt med latter, diskusjoner, dusjkø, hvem er klare for båttur, hvem gjør hva, ispauser, bading og vinen utover kvelden. Samtidig blir kjæresten min og jeg litt borte for hverandre, jeg mister litt meg selv, egne behov blir etter hvert den drømmen om ferien som kunne vært, og det er lett å irritere seg over tiden vi ikke fikk sammen alene og tingene jeg ikke fikk gjort, mer enn å nyte det herlige samværet med familie, venner og alle de gode øyeblikkene. Det ender alltid som forventet – at jeg ”klikker i vinkel” fordi det blir for mye. Fordi ferieønskene mine likevel ikke ble innfridd, fordi den opplevde følelsen er at jeg er sliten mer enn at batteriene ble ladet. I fjor skjønte jeg det endelig. Jeg er selv ansvarlig for å være tydelig på egne ferieønsker. Jeg må faktisk gjøre de tingene jeg trenger for å lade batteriene – ikke bare drømme om det eller tenke det.
I år ønsket jeg meg en sommer uten for mange ambisjoner om alt jeg og vi skulle gjøre og få til. I år ønsket jeg meg noen få ting. Jeg ønsket meg en kveld helt alene sammen med kjæresten min, noen dager alene på min egen hytte som jeg er så glad i, hyggelige dager med familie og venner, og å kose meg med det jeg gjorde ”før i tida” som er barndommens sommer for meg. Liv og røre – fred og nostalgi. Er det mulig?
Første ferieuke er tilbakelagt, og mange av ferieønskene er allerede innfridd. I år startet kjæresten min og jeg ferien med en kveld alene. Båt til Nevlunghavn, et lite glass vin på brygga, prat med folk både kjente og ukjente, sen middag, god vin, og sovne tett inntil hverandre.
Den fine første ferieuken har bestått i det langsomme og late livet. Lang morgentur med en herlig firbent sommergjest med på følgende morgenbad. En god bok, kveldstur over fjorden for å besøke venner som er på seiltur, is på brygga, lunch med venninne, høsting og sylting av solbær og rips, kveldsbad, sene middager, god vin, tidlige kvelder, måneskinn. Dager som kommer og går, som er fri for planer og åpent for alt som måtte dukke opp. Nostalgien har gjort sitt inntog. Nitimen er tilbake i livet mitt – riktignok ikke hver dag, men når jeg er våken, og jeg har lyst. Vassing langs stranden, og kjenne den deilige sanden under føttene, barnestemmene langs hele fjorden. Det er en opplevelse av at denne uken har hatt alt og ingenting. Tiden har stått stille, og så har det gått så uendelig fort. Det viktigste av alt – ingen store ting i et større perspektiv, men de små tingene har blitt store for meg.
2 uker av ferien gjenstår. Nå venter herlig vennebesøk, med eggekoking, grilling og dusjkø, og vi gleder oss til hver eneste gjest som kommer. Besøk som er planlagt, og med luker for det uforutsette og spontane.
Så er det altså mulig med ja takk begge deler! Liv og røre -fred og nostalgi. Jeg har innsett at mine tanker og drømmer om den ideelle sommerferien er jeg ansvarlig for selv. En ting er å ønske det og tenke det, men å gjøre det er det store steget! Jeg har uttalt ønskene mine både overfor meg selv og de jeg har rundt meg. Jeg har bestemt meg, og lagt til rette for det, i godt samarbeid med de jeg er glad i. Et ordtak sier: Dersom du gjør det samme du alltid har gjort, vil du få det samme resultatet du alltid har fått.
Lukusproblem? Mulig – men de små tingene kan fort bli store både i positiv og negativ forstand.
Naboen var oppe å hentet gressløk hos meg her en dag. Jeg fortalte at jeg hadde begynt å høre på Nitimen. Vel Siri, sa han.. ”god bedring”
Ja helt riktig! God bedring, og fortsatt god sommer!
Ønsker du en god sparringspartner i livet ditt og lederskapet ditt?
Du finner meg på facebook, linkedin, www.livetoglederskapet.no og www.rightonconsulting.no
