• Skip to main content
  • Skip to primary sidebar
  • Skip to footer

Livet og Lederskapet

Lederutvikling - Terapi - Coaching

  • Lederutvikling
    • Lederteam
    • Ledersparring
  • Terapi og coaching
  • Om Siri
  • Blogg
  • Arrangementer
    • Arrangement vinter/vår 2018

Gjensyn med et velbrukt vindu

24. mai 2016

A Gamle vinduer

21.mars 2001

Det var en av de dagene hvor du merker våren i lufta. Endelig! Bare noen små isflekker på bakken og årets første opplevelse av varme solstråler mot ansiktet.

Hanna og jeg på vei opp bakken til bilen for å dra i barnehagen. Vi hadde egentlig litt dårlig tid, men hva gjør vel det når våren gjør sin ankomst med sangglade fugler og en sol som varmer i nakken. Vi snudde oss samtidig og rettet nesen mot sola, lukket øynene og sto stille en stund. Vi var enige om at det var fint for oss begge med flere fregner, og at her kunne vi nok stått en stund. Hånd i hånd gikk vi mot bilen, til en ny dag med nye muligheter.

Det finnes ikke noe deiligere enn en dag i barnehagen for Hanna. Glad og full av latter løper hun inn som alltid, en kjapp klem og så «ha det»

Jeg hadde kommet til bilen da Hanna ropte fra vinduet. Det pleide hun aldri å gjøre. «mamma, mamma – en klem til» Jeg var allerede for sent til jobb, men hvem kan vel motstå verdens vakreste Hanna, så jeg løper tilbake, bøyer meg ned til det lave vinduet Hanna har åpnet, og to små armer smyger seg rundt halsen min. «ha det mamma»

24. mai 2016

Jeg kjenner spenningen i kroppen og hjerteslagene som taktfast øker. Jeg gleder meg og gruer meg. Kjenner gråten svi litt i øynene, men skyver den vekk. Jeg er på velkjente trakter, og jeg har ikke vært her på 15 år. Bilen som fører meg opp den siste bakken til barnehagen. Alt ser nesten ut som før – vårlig, rent, porten har fått ny lås, det er helt stille – det er ingen barn ute akkurat nå. Det er mørkt på den gamle avdelingen til Hanna – kanskje er de ute på tur?

Der er vinduet! Jeg går forbi – kjenner litt på det i det jeg passerer og går inn. Velkjente sandkorn under sokkene, alle lydene fra glade og nysgjerrige barn. «hva heter du?» «hva gjør du her?» «jeg heter Joachim» «denne har jeg laget»  Det er fint å være her og fint å føle seg velkommen. Det er rart å gå rundt, vemodig og samtidig flott. «Eventyrerne» er tilbake fra tur, og den gamle avdelingen til Hanna er full av liv. Rommene er de samme, men virker mindre. Øynene mine er  15 år eldre, jeg er annerledes, er på reise for å se og kjenne på ny. Jeg står litt inne i rommet og nærmer meg sakte vinduet hun sto i for 15 år siden. Det vinduet og den situasjon jeg så ofte har tenkt på i alle disse årene. Vinduet er velbrukt og slitent. Som Hanna har mange åpnet vinduet i ulike ærend. Jeg kjenner varmen bre seg, og jeg føler takknemlighet over et gyllent øyeblikk som har gjort all verdens forskjell i disse 15 årene!

Plutselig ser jeg henne slik hun var i vinduet den gangen – i stedet for de vage men dog så verdifulle bildene av vår siste klem. Ansiktet hennes, stemmen hennes,uttrykket hennes, hva hun hadde på seg, varmen fra hendene hennes rundt min hals.

Det er fint med en påminnelse på noe jeg innerst inne vet; «Det er vanskelig for meg å se med lukkede øyne, annet enn et falmet bilde av det som var» Noen ganger er det viktig å se en gang til!  Jeg er glad jeg har hatt mot til å legge ut på oppdagelsesreise og se en gang til. Det er tøft og det er verdt det. Gaven var et nytt gyllent øyeblikk – en fornyelse av det viktigste jeg noensinne har gjort. Å ta meg tid til å gå tilbake til Hanna som sto i vinduet og ventet på meg for 15 år siden. Det nye bildet jeg har med meg denne gangen er levende og mer nyansert, og jeg kan ta det helt inn.

Takk til de herlige kidsa i dag!

(Hanna ble syk alvorlig syk 23.mars og døde 26.mars 2001 av hjernehinnebetennelse, 5 1/2 år gammel)

 

 

Filed Under: Terapi & Coaching

Reader Interactions

Comments

  1. Agnete-Sagalind says

    25. mai 2016 at 23:24

    Herlige Siri. Jeg skal følge bloggen din. Du forandret livet mitt, bare så du vet det 😌
    Takk for at jeg fikk ta del i dette øyeblikket fra for 15 år siden.

    • Siri Abrahamsen says

      25. mai 2016 at 23:50

      Takk for nydelig tilbakemelding Agnete 🙂

  2. Hans Christian Norseth says

    25. mai 2016 at 23:25

    Fantastisk

    • Siri Abrahamsen says

      25. mai 2016 at 23:50

      Takk HC 🙂

  3. Volavare says

    26. mai 2016 at 08:56

    Tusen takk Siri for at du lar meg få muligheten til å kjenne på følelser, gode og vonde , i form av dine skrevne ord

    • Siri Abrahamsen says

      26. mai 2016 at 22:55

      Hei kjære deg 🙂
      Takk for tilbakemeldingen og for at du deler! Klem til deg

  4. Birgit A. Mehus says

    26. mai 2016 at 09:48

    Nydelig skrevet, Siri. En påminnelse om å ta vare på de små øyeblikkene – som kan være viktigere enn man aner. Takk!

    • Siri Abrahamsen says

      26. mai 2016 at 22:47

      Tusen takk Birgit. Ja øyeblikkene er så korte, og nesten umerkelige. Det er som du sier – om å gjøre å ta vare på de gyldne øyeblikkene

  5. Arnhild Isaksen says

    26. mai 2016 at 10:22

    Hei, Siri. En varm hilsen fra din barndomsvenninne i Kjose. En vakker, og vond, beskrivelse. Mest vakker. Flott og sterkt. Nå vet jeg også litt om hvordan livet ditt har vært og er etter at vi mistet kontakten. Svær klem fra Arnhild

    • Siri Abrahamsen says

      26. mai 2016 at 22:54

      Hei Arnhild,
      Tusen takk for fin hilsen, det var utrolig hyggelig. Ja det er som du sier både vakkert og vondt – stor glede og stor sorg. Håper livet ditt er godt! Stor klem fra Siri 🙂

  6. Eva says

    26. mai 2016 at 23:08

    Historien din traff meg midt i hjertet. Så viktig, trist og fint på en gang. Takk for påminnelsen om å være tilstede. Det er ikke alltid like lett, men jeg prøver.
    Takk 🌸

    • Siri Abrahamsen says

      26. mai 2016 at 23:18

      Tusen takk Eva. Ja jeg vet – ikke alltid like lett å være tilstede her og nå, men det er utrolig flott når vi får det til! 🙂

  7. Randi says

    27. mai 2016 at 00:02

    Så utrolig modig du er Siri. Jeg har frysninger over hele kroppen som strømmer sammen på mange plan. Tenk at du reiste tilbake til vinduet og denne verdifulle klemmen. Takk for at du velger og våger å dele, jeg kjenner på takknemelighet.

    • Siri Abrahamsen says

      27. mai 2016 at 07:51

      Tusen takk kjære Randi 🙂
      Det er som en vi kjenner sier: «Når «det» står og banker på, hjelper det ikke å gå forbi, men i gjennom.

  8. Edita says

    27. mai 2016 at 19:02

    ❤️

  9. Elisabeth says

    28. mai 2016 at 15:26

    Trist, vemodig, tøffe følelser og vakkert!! Så viktig det er å passe på (de små) øyeblikkene ❤️

    • Siri Abrahamsen says

      29. mai 2016 at 00:12

      De små øyeblikkene kan vise seg o
      å bli de viktigste og mest verdifulle 🙂

  10. Nina says

    1. juni 2016 at 15:13

    Vakkert og så uenderlig sterkt ❤️

Primary Sidebar

Siste innlegg

  • Når livet kommer i veien for det gode lederskapet
  • Innfridde ferieønsker
  • Gjensyn med et velbrukt vindu
  • Har du noen gang tenkt på..
  • Verdensmester i mestring?

Siste kommentarer

  • Nina til Gjensyn med et velbrukt vindu
  • Siri Abrahamsen til Gjensyn med et velbrukt vindu
  • Elisabeth til Gjensyn med et velbrukt vindu
  • Edita til Gjensyn med et velbrukt vindu
  • Siri Abrahamsen til Gjensyn med et velbrukt vindu

Arkiv

  • september 2016
  • juli 2016
  • mai 2016
  • mai 2015
  • mars 2015
  • januar 2015
  • september 2014

Kategorier

  • Blogg
  • Lederutvikling
  • Livet
  • Terapi & Coaching
  • Ukategorisert

Footer

SIRI ABRAHAMSEN

911 02 866

siri@livetoglederskapet.no

This error message is only visible to WordPress admins
This endpoint has been retired

Error: No posts found.

Make sure this account has posts available on instagram.com.

Copyright © 2021 · Livet og Lederskapet